Ytringsfrihet

Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å ytre seg ved å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om. Siden slutten av 1700-tallet er den ansett for å være en menneskerettighet, og den har et sterkt vern i både nasjonale og overnasjonale lovverk.

Ytringsfriheten omfatter friheten til å formidle ideer i ytring eller handling og til å velge å ytre seg eller la være. Dette gjelder også friheten til å motta andres ytringer. Det siste kalles ofte informasjonsfrihet.

En viss ytringsfrihet er nødvendig for at mennesker skal kunne leve sammen og ligger til grunn for mellommenneskelig kommunikasjon og samhandling.



Vernet av ytringsfriheten er særlig begrunnet i tre hensyn:

  1. Den er nødvendig for menneskets søken etter sannhet –kun ved fri meningsutveksling kan vi komme nærmere sannheten.
  2.  Den ligger som grunnlag for vår personlige autonomi og frihet – vi har frihet til å dele våre tanker og ta imot andres, og i kraft av denne friheten utvikles vi som mennesker.
  3.  Den er en forutsetning for demokrati – uten frie ytringer, ingen fri informasjon, ingen fri meningsdannelse og intet reelt grunnlag for demokrati, verken gjennom individers informerte stemmeavgivelse eller mulighet for deltakelse i samfunnsdebatten.

Idéhistorisk kan ytringsfriheten spores tilbake til antikken. Men det er opplysningstiden og dens fokus på individenes samfunnsmessige betydning som er forblitt det sentrale grunnlag for vår forståelse av denne friheten.

Ytringsfriheten er rettslig beskyttet i en rekke internasjonale menneskerettsinstrumenter og i mange lands grunnlover. I Norge er ytringsfriheten beskyttet av Grunnlovens paragraf 100. Norge har også ratifisert flere traktater som omhandler ytringsfrihet. Den praktisk viktigste er Den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK.

Ytringsfriheten er ikke absolutt.

Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.

Sensur – det å stanse en ytring før den fremsettes – er derimot som hovedregel ikke tillatt, med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder.

Reaksjoner mot ulovlige ytringer kan først brukes etter de er fremsatt.

I praksis har oppfatninger om hva som er riktig å si vel så stor betydning for den faktiske ytringsfrihet, som rettslige: Antagelig holdes langt flere ytringer tilbake i frykt for latterliggjøring, marginalisering eller utfrysing, enn for straff.

Respekt og likhet for loven er en viktig styreformen i alle demokratiske land. Skal multikulturen fungere, må linjene være åpne, interessen for hverandre levende og da trengs mer ytringsfrihet og mindre identitetspolitikk.

Følg oss på sosiale nettsider

Leave a Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Translate »
error: Content is protected !!
WhatsApp chat
%d bloggere liker dette: