Den internationale Kvinnedagen 8.mars

Kvinnenes frigjøringskamp begynte i England. 

Suffragettene er en betegnelse på de mest radikale forkjemperne for kvinnelig stemmerett i Storbritannia.  

Organisasjonen ”Womens Social and Political Union”ble stiftet i 1903 i England, av Emmeline Pankhurst og hennes døtre. De mente seg urettferdig behandlet og underbetalt i arbeidet sitt. Det ble arrangert flere demonstrasjoner i gatene og på flere valgmøter,og de gjorde også et forsøk på å komme inn i Parlamentet for å få snakke med politikerne. De knuste ruter, satte fyr på tomme hus og fabrikkbygninger. Det mest dramatiske som skjedde var under et Derby-løp, da en av kvinnene kastet seg foran kongens hest og ble drept. 



Metodene som ble brukt med møtt med harde tiltak fra politiet. Flere hundre ble arrestert og satt i fengsel. Som protest gikk kvinnene til sultestreik. Dette gjorde at kvinnene ble tvangsforet. I 1913 ble det innført en lov som gav adgang til at kvinnene kunne slippes fri, for så å arrestere dem på nytt når de var kommet til krefter igjen, en såkalt ”katt og mus”-lov.

De siste årene før 1.verdenskrig utførte kvinnene direkte terror.

I 1914 brøt 1. Verdenskrig ut, og suffragettene ble opptatt med nasjonens stilling. De spilte en stor rolle i å rekruttere kvinner til industrien. De satte sin kamp på pause, og gikk inn i arbeidet som mennene hadde.

Dette førte til at kvinner over 30 år fikk stemmerett i 1918,. som takk for innsatsen

I november 1918 stilte også kvinner til valg, men de måtte være over 30 år og eie hus/eiendom.

I 1928 kom loven ”The Representation of People Act” og britiske kvinner hadde da stemmerett på lik linje med menn.

Med i vår egen Grunnlov av 1814 var det absolutt ikke likhet for loven. Kvinnene hørte ikke til de som hadde stemmerett. Kvinnene var umyndige hele livet, og de fikk ikke råde over sin egen økonomi. Skulle de inngå rettslige avtaler, måtte de ha verge. Først var faren verge, deretter ektemannen. Bare enker var myndige, men de måtte ha mannlig verge.

Industrialiseringen gjorde at flere kvinner fikk sivile rettigheter.

Fram mot 1. Verdenskrig ble Norge et moderne samfunn med utbygging av industri, samferdsel og flytting til byer og tettsteder som kunne gi arbeid.

På grunn av lav lønn ble kvinnene etterspurt som arbeidskraft både i industrien og som hushjelp i de store byene.

I 1909 var det bare tre land i verden som gav kvinnene stemmerett: New Zealand, Australia og Finland. I Norge fikk kvinnene stemmerett i 1913, i USA i 1920.

I 1914 ble kvinnedagen arrangert på en søndag, 8.mars. Tre år senere-i 1917 demonstrerte russiske kvinnelige tekstilarbeidere i Petrograd-dagens St.Petersburg. 

Demonstrasjonen regnes som starten på revolusjonen som førte til at Russland ble kommunistisk og omtalt som Sovjetsamveldet.

Den 23.februar i den russiske kalender er deres kvinnedag, (vår er 8.mars,)-en offentlig høytidsdag i det kommunistiske Sovjetunionen og i dagens Russland.

I 1880-1890 årene ble de første kvinnelige interesseorganisasjonene stiftet. Kvinnene stilte krav om rettigheter for å bedre kvinnens stilling i samfunnet.

I 1912-1913 var mange kvinner likestilt med menn.

De viktigste endringene for å utvide kvinners rettigheter dreide seg om kvinners mulighet for å kunne brødfø seg selv.

Noen årstall som viser at det tok si tid for kvinnene å komme dit de/vi er idag:

1839: Ugifte kvinner og enker over 40 år fikk lov å drive handel

1860: enslige kvinner over 25 år fikk lov å drive handverk

1866: Alle enker, skilte og ugifte kunne få næringsbrev.

1904: kvinner kunne praktisere som sakførere.

1912.Kvinner fikk adgang til statens embeter, de kunne bli dommere, distriktsleger.

1922: adgang til statsrådsposter.

1938 Kvinner fikk adgang til alle embeter, også de kirkelige, men de måtte ha menighetens

velsignelse.

1952: Fikk kvinner full adgang til geistlige embeter.

1961: Den første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås ble ordinert i Den Norske Kirke.

Gradvis innføring av stemmerett:

1901: ved kommunevalg

1907 :begrenset ved Stotingsvalg

1910: allmenn stemmerett ved kommunevalg

1913: Stortingsvalg

Mye har skjedd gjennom etterkrigsårene. Ennå er det mye igjen. Ikke alle kvinner har sine rettigheter i dagens samfunn. Mye gjenstår, og vi skal ikke gi opp.

 

Følg oss på sosiale nettsider

Leave a Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Translate »
error: Content is protected !!
WhatsApp chat
%d bloggere liker dette: