Lille og ulven ليلى و الذئب

Lille Rødhette ville med kaker og smør gjennom skogen til bestemor gå

og så møter hun ulven, han stanser og spør hvor hun skal hen og sier som så:

Å til bestemor, du, henne kjenner jeg litt jeg vil bli med til bestemors hjem.

Vi vil gå hver vår vei, sier ulven så blidt, skal vi se hvem som først kommer frem.

Lille Rødhette vandrer i villene skog hun fant blomster og deilige bær.

Å, men ulven den skøyern han snarveien tok straks ved bestemors hytte han er.

Ulven banker på døra, gjør stemmen så fin.



Kjære bestemor lukk opp for meg. Det er Rødhette, ser du, med kaker til deg.

Kjære bestemor lukk opp for meg.

Og hun åpnet, men ulven han straks henne åt og tok kappen og brillene på, og før Rødhette enda til døren har nåddunder teppet i senga han lå.

Å men bestemor, sir hun, du stirrer så stortog din munn er så stygg og så fæl.

Ja dess bedre sa ulven og reiste seg fort, kan jeg se deg og sluke deg hel.

Ja, men tenk så kom det en jeger forbi.

Han skjøt ulven i selvsamme stund.

Og han sprettet opp magen og så ble de fri.

Det var gruelig heldig i grunn.

Følg oss på sosiale nettsider

Leave a Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Translate »
error: Content is protected !!
WhatsApp chat
%d bloggere liker dette: